Blogg

Perioden som «intern» nærmer seg slutten
24
mai 2019

Perioden som «intern» nærmer seg slutten

Noen få dager igjen som «intern»

Det nærmer seg slutten av et fantastisk vårsemester som «intern». Tiden har «flydd av gårde» noe som jeg synes er både bra og vemodig. Det tilsier at jeg har hatt en kjekk tid i praksis sammen med «Team Mana», og trives med det jeg gjør. På den andre siden er det også kjipt. Jeg kunne gjerne tenke meg å være praksistudent helt frem til jeg skal ta bachelorgraden i 2020. Dette grunnet en læringskurv som har gått bratt oppover, i motsetning til en ordinær og kjedelig klasseromssituasjon.

Det store spranget fra å være en livredd student, til å være en erfaren «intern»💭

Nå har jeg har vært gjennom alle de fire fasene for læring i praksis som er; «forventningsfasen, utforskningsfasen, mestringsfasen og avslutningsfasen». I løpet av denne prosessen gikk jeg fra å være en student som var livredd for om egen kunnskap var god nok, til å bli en erfaren praksisstudent med bedre forståelse for egne kvaliteter og kunnskaper. Det er først nå som jeg er i avslutningsfasen, jeg skjønner hva jeg mestrer og ikke mestrer.

Ble plutselig ikke redd for å «feile» lenger 🙋‍♀️

I løpet av de fire fasene har jeg hatt en bratt læringskurve, og det takket være en fantastisk praksisperiode. Jeg ble tidlig integrert i «teamet» og følte raskt en «tilhørighet» i bedriften. Denne gode og varme tilhørigheten har ført til at jeg ikke har vært redd for å «feile» i bedriften, og hva er vel ikke bedre enn det? Før praksisperioden skulle begynne var det mange medstudenter som var redde for å «feile» eller «ikke ha nok kunnskap» til å utføre arbeidsoppgavene i praksis. Dette snudde seg ganske raskt hos meg, da jeg fikk tildelt mine første arbeidsoppgaver.

Det var «safe» å velge strategiutvikling📌📈

Hos Mana Communication har jeg hatt ulike ansvarsområder og arbeidsoppgaver å jobbe med. Jeg ble tidlig intervjuet angående hva jeg kunne bidra mest med i bedriften, da de utfører mange ulike og varierende oppgaver. Dette var gjerne ikke så enkelt å svare på, da jeg følte det ikke var så mye annet enn den «grunnleggende skoleteorien». Jeg var rett og slett usikker på om jeg kunne noe i det hele tatt. Derfor svarte jeg at «strategiutvikling er kanskje det som er mest relatert til min utdanning og bachelorgrad». Dette tenkte jeg var «safe» å svare. Dermed valgte jeg å inkludere temaet i problemstillingen til den obligatoriske prosjektoppgaven som skal leveres på høyskolen. Likevel skjønte jeg raskt at selv om de jobber med «strategier», så gjør de ikke det hver arbeidsdag. De utfører også andre arbeidsoppgaver som blant annet tekstproduksjon.

Er tekstproduksjon «min ting»?🤔

Langs utførelsen av prosjektoppgaven, fikk jeg som ansvar å fokusere på å holde de digitale plattformene til Mana Communication. Det er raskt lett å prioritere vekk sine egne kanaler, når en har så mange «ivrige og entusiastiske kunder» som ønsker kvalitet på sine digitale kanaler. Dermed fikk jeg min første ansvarsoppgave. Dette ansvarsomårdet var å produsere tekst for de digitale plattformene Instagram, Facebook og nettsiden med fokus på blogg.

Jeg fikk stadig «creds» for at jeg var flinkt til å produsere «tekst». Dette er noe jeg fortsatt ikke helt skjønner, da jeg ikke hadde noen toppkarakterer i norsk på grunnskolen. Likevel har jeg fått mye ros av sjefen Line og mine andre medkollegaer. Dette gav meg «rett og slett» mestringsfølelse og motivasjon. Denne følelsen har ikke jeg fått på «skolebenken» på høyskolen da alt arbeid blir dømt etter karakterer. Derfor «gikk det opp et lys» for meg. Jeg skjønte at jeg hadde noen kvaliteter og bidra med.

Ettersom tiden gikk, fikk jeg utført mye tekstproduksjon for Mana Communication, og det var kanskje på tide å få «teste seg» på noen av deres kunder. Jeg fikk forespørsel om å lage «utkast» til et blogg-innlegg for en av de større kundene til Mana Communication. Dette synes jeg var «stort». Tilliten og rosen jeg fikk etter å ha produsert denne teksten, førte til at jeg følte stor «verdi av den jobben jeg gjør», noe jeg vil tenke på i lang tid og er takknemlig for å høre. Mine medarbeidere har vært inspirerende og motiverende for mitt arbeid.

💙Team Mana💙

I tiden som praksisstudent har jeg også vært så heldig å få være med på ulike sosiale sammenkomster. Dette ser jeg på som «gull verdt» for nettverksbygging og videre motivasjon på jobb. Det er motiverende å gå på jobb når en har noe å glede seg til. Et eksempel på en sosial sammenkomst var Bergens største bransjefest (SRF Kuben).

SRF Kuben var en fest der mange reklame- og kommunikasjonsbyråer i Bergen ble nominert til ulike priser. Mana Communication var en av de som ble kåret til «folkets pris». Dette var stort, og noe jeg gledet meg veldig mye til. Vi fikk ikke prisen, men for meg var ikke det som betydde mest. Det som betydde mest, var «minglingen» sammen med de fantastiske folkene i Team Mana. «Teamet» i Mana Communication består av en kombinasjon med godhjertede og gøyale mennesker som har det kjekt sammen. Det er spesielt viktig for at Team Mana sammen skal produsere mye godt innhold for sine kunder. Dette er «minner som forblir».

Jentene i Team Mana har det artig i «fotoboksen» på SRF Kuben 😍

«Tusen takk for en fantastisk fin praksisperiode. Jeg setter pris på den varme velkomsten og den gode hjelpen jeg har fått.»💝


0 comments

Skriv et svar til innlegget