Blogg

Hvordan kjenne igjen falske nyheter
26
Aug 2017

Hvordan kjenne igjen falske nyheter

Falske nyheter, ofte omtalt på engelsk som fake news, er brennaktuelt som aldri før. Det kan benyttes som virkemiddel til påvirkning, for å spre spam, eller rett og slett for å skade andre parter. Hovedgrunnen til at dette er mulig, er vår bruk av sosiale medier og viral spredning. Altfor mange deler “nyheter” helt ukritisk.

Ta denne saken som eksempel. Den gikk nylig som en farsott på Facebook ( Tilfeldig i valgkampen?….)

Her finner du hele historien. Klarer du å se hvorfor dette kan kalles falske nyheter?

Sjekk datoen. Saken er fra 2007, men for uoppmerksomme lesere fremstår det som om denne er relevant for dette valget.

 

Konkurranser er også et annet eksempel på falsk spredning, som denne fra SAS , som forrige uke ble rammet av et nytt svindelforsøk: Sas- Vinn gratis billett

Norsis ( Norsk senter for informasjonssikring), advarer om mange svindelforsøk på nett. (Følg gjerne med på denne siden): ADVARSEL- SVINDEL PÅ NETT

Vi ønsker oss en verden uten falske nyheter.Det er nok urealistisk, men om alle blir mer kritisk, kan noe stoppes. Vi deler derfor noen tips hentet fra Facebook:

Hvordan kjenne igjen falske nyheter:

1: Vær skeptisk til overskrifter 

Falske nyheter har ofte fengende overskrifter med bare store bokstaver og utropstegn. Hvis overskriften har sjokkerende påstander som virker utrolige, er de sannsynligvis også det.

2: Se nøye på URL-adressen

URL-adresser som oppleves som de er forfalsket, eller ikke ser ut som de pleier, kan være et tegn på falske nyheter. Mange nettsteder som produserer falske nyheter, imiterer autentiske nyhetskilder ved å gjøre små endringer i URL-adressen. Du kan gå til nettstedet og sammenligne URL-adressen med etablerte kilder.

3: Undersøk kilden 

Er nyheten skrevet av en kilde du stoler på? Har kilden et rykte på seg for å være korrekt? Dersom nyheten kommer fra en ukjent organisasjon, sjekk “Om-delen” på Facebook-siden deres for å finne ut mer.

4: Vær oppmerksom på uvanlig formatering

Mange nettsteder som produserer falske nyheter, har stavefeil eller klønete layout. Hvis du ser disse faresignalene, bør du være skeptisk til det du leser.

5: Vurder bildene

Falske nyheter bruker ofte manipulerte bilder eller videoer. Noen ganger kan bildet være ekte, men tatt ut av sin sammenheng. Søk på bildet for å sjekke hvor det kommer fra.

6: Sjekk datoene 

Falske nyheter kan inneholde tidslinjer som ikke gir mening, eller datoer for hendelser kan ha blitt endret.

7: Dobbeltsjekk bevisene 

Sjekk forfatterens kilder. Få bekreftet at de er korrekt. Dersom saken mangler bevis eller bruker ikke-navngitte eksperter, kan det indikere en falsk nyhet.( Eks: Slanke- annonser vi alle har sett i en årrekke)

8: Se på andre nyhetskilder 

Dersom andre nyhetskilder IKKE rapporterer om nyheten, kan det tyde på at den er falsk. Fortelles den derimot om av flere kilder du stoler på, er det mer sannsynlig at den er sann.

9: Er nyheten en spøk?

Noen ganger kan det være vanskelig å skille mellom falske nyheter,  humor eller satire. Sjekk om kilden er kjent for å lage parodier, og om detaljene og stilen til nyheten tyder på at den bare er ment som en spøk.

Eks: Eavisa har fått manges “blod til å bruse” tiltross for at de tydelig informerer om hensikten deres: “Eavisa har ca 800 000 besøk hver måned, og er en underholdningside med fokus på satire og humor. Siden er kun ment og skrevet for å underholde samt sette satiriske og ironiske vinklinger på samfunnskritiske saker. Ingen “nyheter” eller bilder bør tas bokstavelig eller seriøst”  Likevel, delinger av artikler er massive, og altfor mange “sluker alle saker rått”- som saker der NAV er tema. Dette får virkelig sinnene i kok, og også noen av våre venner delte dette vilt på Facebook:

Alle NAV- ansatte mottar sommerbonus

Nav innfører opptattsignal til alle som ringer

10: Noen nyheter er falske med hensikt

Vær kritisk til nyhetene du leser, og del KUN nyheter du vet er troverdige. Sosiale medier gjør oss alle til redaktører- pass på at det du formidler er troverdig. I pågående valgkamp kan flere forsøke å påvirke, for å sanke din stemme. Lytt til troverdige kilder, og politikernes debatter + sett deg inn i partiprogram. Ikke velg hvem som får din stemme utfra en hårreisende nyhetssak delt av lite troverdige kilder.

 

Vi i Mana Communication håper dere tar disse 10 tips på alvor.  Tenk, sjekk og tenk igjen før du deler en sak. Er det for godt til å være sant, så er det ofte det…

Har du gode historier angående falske nyheter? Del de med oss- dette er noe vi engasjerer oss voldsomt i.

 

Minner også på at det IKKE  er lov å be noen dele en konkurranse for å delta på Facebook, eller tagge vennene dine. Rapportere dette inn om du kommer over en slik sak.

 

Hilsen Team Mana

Vi skaper engasjement for din merkevare i digitale kanaler
Tags are not defined

0 comments

Leave a reply